Hoderegningstriks 1

Det er noe muffens med datoene i denne bloggen. I dag er det 9.mars. Siste oppdatering var 5.mars. Whatever. Til saken:

De årene jeg var alene med hjernen var hoderegning eneste måte å skaffe seg ny kunnskap på. Jeg regnet ut regnestykker og pugget svarene. Patetisk tidsfordriv selvfølgelig, men et menneske har behov for å lære noe i løpet av et år.

Og derfor kan jeg jo lære bort noen hoderegningstriks. Det er trist for de som er kjappe i hoderegning at kalkulatoren er oppfunnet. Men det kan jo oppstå situasjoner likevel hvor man får sjansen til å imponere.
I dag ser vi på deling med tallet sju:

1/7= 0,142857142857142857..
2/7= 0,2857142857142857..
3/7= 0,42857142857142857..
4/7= 0,57142857142857..
5/7= 0,7142857142857..
6/7= 0,857142857142857..

Ser du mønsteret? Det er den samme regla, 142857, som gjentas om og om igjen bak komma. Når du deler på sju får du gjerne en rest, f.eks. 43 delt på 7 gir 6 og 1 som rest (siden 6*7=42). Denne resten bestemmer hvor i regla du skal starte når du ramser opp desimalene. Rest 1 tilsvarer det laveste av tallene 142857, altså 1. Rest 2 tilsvarer det nest laveste, altså 2. Osv. Du ser det i praksis på tallene over.

Så får du tak i en kompis med en kalkulator, og denne kalkisen hans viser helt sikkert så få desimaler at han ikke ser mønsteret. Du får ham til å teste deg i deling på sju, og han sier 43/7. Du må tenke litt i starten før du husker at seks ganger sju er førtito, men da vet du at svaret er litt mer enn seks, altså seks pluss en rest, og denne resten blir 43-42, altså et ettall. Når det er gjort kan du ramse opp 6, 142857 142857 142857 i det uendelige. MEN istedet "tenker" du så det knaker, og sier 6...komma..1...4..la meg se... den neste blir 2 ikke sant? og så.. er det 8? og, blir det ikke 5 og 7 og 1... og sånn fortsetter du som om du sliter tallene ut fra gigantiske kalkulasjoner i skallen. Like imponerende hver gang.

Men om man kan sjekke damer på en bar med denne metoden tviler jeg vel egentlig litt på.

Lyden av åndspygméer som står på tærne

Selgere i dataforretninger fornekter seg aldri. De kan ord du aldri har hørt før, og de elsker å bruke dem. Jeg er blant den prosenten med mest utdannelse i data, men jeg skjønner ikke en puck når dataselgerne snakker til meg. Det bekymrer meg ikke. Ikke nå lenger. Livet har lært meg noe om slike mennesker.

Da jeg begynte på universitetet, daværende NTH, hadde jeg stor respekt for klassekameratene. Dels fordi opptakskravet til linja var høyt, men mest fordi de brukte så mange vanskelige ord når de snakket. De kunne fagsjargongen, det gikk i multiplikander og divisorer istedet for å bare si "tall". Jeg var redd for å åpne kjeften i diskusjonene, arbeiderklassespråket mitt holdt bare ikke nivået.

Etter de første eksamenene viste det seg at jeg var best i klassen, og da ble det lettere å snakke. En tid senere fikk jeg se resten av karakterprotokollen. Da oppdaget jeg at disse som kunne snakke på deg hodepine var på den dårligste halvdelen. De kunne fagsjargongen, og det var det de kunne.

Fagsjargong er like mye en greie som skal skape gruppetilhørighet, talk the talk and walk the walk. Dessuten skal terminologien hindre at de uten utdanningen skal skjønne at faget egentlig ikke er så komplisert. Sjargongen trengs ofte ikke, skriver du lærebøkene med et minimum av sjargong blir faget lettere å lære. Denne oppdagelsen gjorde meg forøvrig til millionær, men det er en annen historie.

Min erfaring, både fra den karakterprotokollen og ellers i livet, er at de med best karakterer snakker med vanlige ord. Men de har gjerne evnen til å uttrykke seg krystallklart. For eksempel som Jens Stoltenberg.

Jeg tenkte det kan være greit å vite, når du hører noen som pøser på med ord du ikke kan. Det er ikke lyden av genialitet. Det er lyden av en åndspygmé som står på tærne.