Selgere i dataforretninger fornekter seg aldri. De kan ord du aldri har hørt før, og de elsker å bruke dem. Jeg er blant den prosenten med mest utdannelse i data, men jeg skjønner ikke en puck når dataselgerne snakker til meg. Det bekymrer meg ikke. Ikke nå lenger. Livet har lært meg noe om slike mennesker.Da jeg begynte på universitetet, daværende NTH, hadde jeg stor respekt for klassekameratene. Dels fordi opptakskravet til linja var høyt, men mest fordi de brukte så mange vanskelige ord når de snakket. De kunne fagsjargongen, det gikk i multiplikander og divisorer istedet for å bare si "tall". Jeg var redd for å åpne kjeften i diskusjonene, arbeiderklassespråket mitt holdt bare ikke nivået.
Etter de første eksamenene viste det seg at jeg var best i klassen, og da ble det lettere å snakke. En tid senere fikk jeg se resten av karakterprotokollen. Da oppdaget jeg at disse som kunne snakke på deg hodepine var på den dårligste halvdelen. De kunne fagsjargongen, og det var det de kunne.
Fagsjargong er like mye en greie som skal skape gruppetilhørighet, talk the talk and walk the walk. Dessuten skal terminologien hindre at de uten utdanningen skal skjønne at faget egentlig ikke er så komplisert. Sjargongen trengs ofte ikke, skriver du lærebøkene med et minimum av sjargong blir faget lettere å lære. Denne oppdagelsen gjorde meg forøvrig til millionær, men det er en annen historie.
Min erfaring, både fra den karakterprotokollen og ellers i livet, er at de med best karakterer snakker med vanlige ord. Men de har gjerne evnen til å uttrykke seg krystallklart. For eksempel som Jens Stoltenberg.
Jeg tenkte det kan være greit å vite, når du hører noen som pøser på med ord du ikke kan. Det er ikke lyden av genialitet. Det er lyden av en åndspygmé som står på tærne.
No comments:
Post a Comment