Hvorfor jeg ikke betaler forsikring

Forsikring er en bra ting når katastrofe inntreffer. Men forsikring er også et himla dårlig veddemål. Alt i forsikringsbransjen, fra lønna til de ansatte og bygningene (se bilde) til eiernes fortjeneste betales av at forsikring er et dårlig veddemål. For deg. Derfor bør du bare forsikre deg mot reelle katastrofer. Spørsmålet er hva du kaller katastrofe.

Et eksempel: Når du bestiller en reise, tilbys du gjerne en avbestillingsforsikring. Den gjør at du får igjen pengene for billetten hvis du må avbestille. For en reise til 4.000 kroner kan avbestillingsforsikringen være på 200 kroner.

Slik regner du ut oddsene de har satt på din ulykke: Del premien (200) på beløpet du får igjen (4000) og gang med 100. Da har du prosentsjansen for ulykke. Den må du føle at du er over for at det skal være lurt. For å få oddsen, del det store tallet på det lille.

Regner du ut ser du at du må ha over 5% sjanse for å avbestille for at dette skal være et godt veddemål. Eller de har satt deg til tjue i odds. Er du for syk til å ta reisen minst en av tjue dager, så er forsikring smart.

Jeg kjenner få som er så ofte sjuk, men jeg kjenner mange som sier ja til denne typen forsikring.

Det samme gjelder for gjenstander, biler og hus. Alt er uhyre dårlige veddemål. Du bør bare forsikre det du ikke har råd til å tape, det som vil koste så mye penger å erstatte at livet ditt får dårligere kvalitet etterpå.

Jeg eier ingen slike ting.

Dilemma

En av dere som jeg har møtt gjennom denne bloggen har jeg møtt også under mitt virkelige navn. Det vil si at jeg har gjort to førsteinntrykk på samme menneske, og dette mennesket har fått gjøre to inntrykk på meg. Og inntrykkene har vært forskjellige. Vi har ikke samme tone når jeg er Paco Abel som vi hadde da jeg var meg selv.

Og jeg lurer på, hvis noen hadde gjort dette mot meg, hvis en person jeg likte og en jeg ikke likte en dag viste seg å være samme menneske: Ville jeg da like dette mennesket? Og jeg kom til at jeg sannsynligvis ville bli sint, føle meg lurt og ikke like personen. Men jeg vet ikke.

Jeg beklager at denne situasjonen har oppstått. Jeg ønsker virkelig ikke å bedra folk. Hvis du en dag får vite alt så håper jeg at du skjønner hvorfor det måtte bli slik.